Påske den 3. april 348 e.Kr.
لنحفظ العيد يا اخوتي، لأنه كما اخطر ربنا تلاميذه هكذا، فأنه يخبرنا مقدمًا أن “تعلمون أنه بعد يومين يكون الفصح”(1)Hvor jøderne forrådte Herren, men vi ærer hans død som en helligdag, og vi glæder os, fordi vi fik trøst gennem hans lidelse.
Vi stræber efter at bringe hinanden sammen, fordi vi har været spredt i fortiden. Vi var tabt, og nu er vi fundet. Vi var langt væk, og nu er vi tæt på. Vi var fremmede, og nu tilhører vi ham, som led for os og blev naglet til korset, som bar vore synder, som profeten siger(2)Han led for os for at fjerne sorg, sorg og sukken fra os.
إن عطش أحد فليقبل إلي ويشرب”(3).
لأنه هكذا هو حب القديسين في كل الأزمنة أنهم لن يكفوا قط، بل دائمًا يقدمون ذبائح للرب، ودائمًا يعطشون سائلين أن يشربوا من (الرب)، كما يتغنى داود قائلاً “يا الله إلهي أنت. إليك أبكر. عطشت إليك يشتاق إليك جسدي في أرض ناشفة ويابسة بلا ماء. لكي أبصر قوتك ومجدك كما قد رأيتك في قدسك”(4).
ويقول إشعياء النبي “بنفسي اشتهيتك في الليل. أيضًا بروحي في داخلي إليك ابتكر…”(5).
وآخر يقول “انسحقت نفسي شوقًا إلى أحكامك في كل حين”(6).
ويصرخ آخر بجسارة قائلاً “عيناي دائمًا إلى الرب”(7).
وبولس ينصح قائلاً “صلوا بلا انقطاع. اشكروا في كل شيء”(8).
أولئك الذين ينشغلون بهذه الأمور منتظرين الرب قائلين “لنعرف فلنتتبع لنعرف الرب. خروجه يقين كالفجر. يأتي إلينا كالمطر كمطر متأخر ليسقي الأرض”(9).
For han mætter dem ikke blot om morgenen, ikke blot giver dem så meget som de beder om at drikke, men han giver dem gavmildt i overensstemmelse med deres kærligheds ømhed, idet han til enhver tid giver dem Åndens gave.
وما هم متعطشون إليه، إضافة إلى حديثه قائلاً “من يؤمن بي”. لأنه كما أن الماء البارد مبهج للعطش كقول المثل(10)Således er Åndens komme for troende på Herren den bedste af al glæde og forfriskning.
Det er passende for os i disse påskedage at stå tidligt op med de hellige, og for Herren at nærme sig alle vores sjæle gennem vores kroppes renhed, med skriftemål og korrekt tro på ham, så når vi er tørstige , kan vi blive slukket af det guddommelige vand, der kommer fra ham. Derfor kan vi sidde til festen med de hellige i himlen, og få del i den ene glædesstemme, der er der.
أما الأشرار فأنهم يطردون من مثل هذه الأمور.. ويسمعون هذه الكلمات “يا صاحب كيف دخلت إلى هنا وليس عليك لباس العرس”(11)?!.
حقًا إن الخطاة عطشى، لكن لنعمة الروح، بل لأنهم ملتهبون بالشر فإنهم محترقون تمامًا بالملذات كما يقول المثل “اليوم كله يشتهي شهوة (الشر)”(12). ولكن النبي يصرخ ضدهم قائلاً “ويل للمبكرين صباحًا يتبعون المسكر. للمتأخرين في العتمة تلهبهم الخمر”(13).
Mens de grusomt engagerer sig i udskejelser og ondskab, er de vovede og ivrige efter at ødelægge hinanden.
وإذ هم يشربون أولاً من مياه الكذب وعدم الإيمان، لذلك تحل بهم تلك الأمور التي أشار إليها النبي “لماذا كان وجعي دائمًا، وجرحي عديم الشفاء يأبى أن يشفى. أتكون لي مثل كاذب، مثل مياه غير دائمة” أر18:15.
For det andet, når de drikker med deres venner (de onde), vildleder de deres sind, forstyrrer dem og korrumperer simple sind...
Når de skjuler sandheden og stjæler den, slukker de hjerter(14)…
(1) Matthæus 20:26.
(2) Esajas 4:53.
(3) Johannes 37:7.
(4) Salme 63:1,2 (den fulde tekst blev ikke nævnt).
(5) Esajas 9:26 (jeg nævnte teksten fra Beirut-udgaven)
(6) Salme 119:20.
(7) Salme 15:25.
(8) 1 Timoteus 5:17.
(9) Hos 4:6.
(10) Ordsprogene 5:25.
(11) Matthæus 12:22.
(12) Ordsprogene 26:21.
(13) Esajas 11:5.
(14) Så talte han om de ugudeliges list og hans begejstring.