Første afsnit
Historien om læren om guddommelig inkarnation
الكتاب المقدس يتألف من قسمين، العهد القديم والعهد الجديد. العهد القديم خاص باليهود ومكتوب بالعبرية وبعضه بالآرامية. وقد ترجمه اليهود قبل الميلاد إلى اللغة اليونانية لأن اليهود الذين تفرَّقوا بعد فتوحات الاسكندر الكبير نطقوا باليونانية ونسوا العبرية والآرامية. وعلى هامش الكتاب المقدس نشأت عندهم سنَّة جمعوها بدءاً من القرون الأولى بعد الميلاد وهي المعروفة باسم التلمود. المسيحيون يأخذون بالعهد القديم ويرفضون التلمود الذي جُمعَ بعد المسيح. العهد القديم يتألف من قسم عَقَدي يتعلق بالوحدانية الإلهية ولتنزيه وخلق الإنسان ومصيره، وقسم تشريعي دنيوي مطبوع بروح أخلاقية، وقسم أخلاقي، وقسم تاريخي، وقسم نبوي، وقسم العبادات. أهم أركانه الإيمان بالله الأحد المنزه عن جميع المفاهيم المادية، وتنظيم معين لسلوك الإنسان الجيّد، وتسابيح روحية أهمها “المزامير”، ونبؤات عن مجيء المسيح. يرى الاختصاصيون أن موسى كتب شيئاً ما. ولكنه ثابت لديهم أن القسم القديم من التوراة جمع في القرن الثامن. وبعده ظهرت أقسام أخرى عديدة. عدد الكتبة كبير: امتدت الكتابة حتى منتصف القرن الأول قبل الميلاد. إذاً: هناك كتاب تم تأليفه ما بين القرنين الرابع عشر والأول قبل الميلاد.
Det Nye Testamente er en samling bøger. Blandt dem er de fire evangelier, Apostlenes Gerninger, Apostlenes Breve og Johannes' Åbenbaring, forfatteren af det fjerde evangelium. Kristus underviste mundtligt og efterlod sig ingen skriftlige spor. Hans disciple prædikede og efterlod Det Nye Testamente til os på græsk. Det er nævnt i oldtidens historie, at hans elev Matthæus først skrev på hebraisk og måske endda på aramæisk. Vi har dog kun den græske tekst. Det Nye Testamente indeholder temaer om det mundtlige evangelium. Kristne videregav Det Nye Testamente og det mundtlige evangelium side om side (1). باستمرار كان يظهر مبتدعون فتفرزهم الكنيسة. ومستند الفرز هو مجافاة لتعليم الكنيسة المتناقل كابراً عن كابر، والذي يطلق عليه المسيحيون الأرثوذكس والكاثوليك اسم “تقليد” ليس معادلاً للسنَّة الإسلامية والتلمود اليهودي، لأنه يقتصر فقط على التعليم المتسلسل. ولذلك فالعهد الجديد هو القطعة الذهبية المركزية في هذا التقليد. فالمبتدع الذي يفسر العهد الجديد خلافاً لما هو متداول في الكنيسة يُطرح خارجاً.
Det kristne åbenbaringssyn bygger på, at Gud inspirerede Bibelens forfattere, så de tog en kuglepen og skrev. Sproget er forfatterens sprog, og det religiøse tema er det, Gud inspirerer. Konstruktionen er meget anderledes. Det Gamle Testamente er et mesterværk af hebraisk litteratur. Jobs Bog er et enestående mesterværk inden for hebraisk litteratur og et af verdenslitteraturens mesterværker. I Det Nye Testamente er Evangelisten Lukas, Terseus, forfatteren af Romerbrevet, og forfatteren af Brevet til Hebræerne, blandt de mest geniale græske sprogskribenter i deres tidsalder. Med andre ord, kristne tilskriver ikke skriften til Gud. De tror ikke på åbenbaring i tekst og mening. Og de har ikke engang et drop off. De tror på Guds inspiration til forfatteren. At skrive er menneskelig skrift.
Jesus og hans disciple blev voldsomt afvist af jøderne i Palæstina. Budskabet blev overført af apostlene til landene i det østlige, nordlige og vestlige Middelhavsområde, op til Spanien. Det invaderede også Egypten og landet Kairouan i Libyen og flyttede til Sortehavets kyster. Det var populært på den østlige kyst af Middelhavet, fra Caesarea Palæstina (beliggende mellem Haifa og Jaffa) til enden af den østlige kyst fra Rom. Det strakte sig til Damaskus og nogle dele af det indre Syrien, såsom Houran og andre steder (2).
Sprogligt centrerede evangeliet sig omkring det græske sprog, som var det internationale sprog selv i hjertet af Rom. Syrierne og latinerne var elever i Grækenland. I hjertet af Rom forblev det græske sprog de kristne skriftlærdes sprog indtil midten af det tredje århundrede. Den eneste person, der var relativt fri for at blive påvirket af den græske arv, var Augustin, som ikke kunne græsk, så han brugte den latinske oversættelse af Bibelen, og på nogle punkter var han uafhængig af den græske arv, ikke af ond tro men af uvidenhed. Denne kristne litteratur strækker sig fra det første århundrede til i dag. I det nittende århundrede udkom en græsk samling og en latinsk samling i hundredvis af bind under tilsyn af far Migne. I dette århundrede begyndte en syrisk gruppe at dukke op. De er alle trykt i Paris. I Grækenland begyndte en helt ny udgave af græsk kristen litteratur at udkomme i hundredvis af bind. Alt dette har hele eller delvise oversættelser til latin, fransk, engelsk, tysk, russisk og andre europæiske sprog.
أرض البدع المختارة كانت بالدرجة الأولى سوريا الطبيعية. يذكر لاروس Larousse القرن التاسع عشر الكبير تحت لفظة “سوريا” أنها أصبحت في القرن الثاني للميلاد خليفة أثنيا في بابي الأدب والفنون الجميلة. وبسبب الفتوحات كانت سوريا أيضاً الأرض المختارة لتلاقح الحضارات من فارسية ويونانية ورومانية وعراقية ومصرية. بظهور المسيحية ضمت فئة الغنوسطية إليها قشور الفكر المسيحي.
اصطدم الإسلام بهذا الواقع أيضاً. عبد القاهر البغدادي في كتابه “الفَرق بين الفِرَق” يذكر أن مذاهب الشيعة في العراق كانت مائة في القرن الرابع الهجري. النوبختي (من رجال القرن الرابع) يؤرخ للمذاهب الشيعية العراقية في زمنه ويرى كيف أن وفاة كل إمام من الإئمة كانت تفرخ مذاهب جديدة. القديس ابيفانيوس القبرصي (في القرن الرابع) كتب في البدع المسيحية وأحصاها فبلغت 84 بدعة. طبعاً أغلبيتها الساحقة نشأت في سوريا، حتى المبتدع الكبير آريوس (في الربع الأول من القرن الرابع) تعلم في أنطاكية عاصمة سوريا. الغنوسطيون يركزون على المعرفة، في العام 1935 تم اكتشاف مكتبتهم في ناج حمادي بمصر. لم تطبع إلا جزئياً.
Kristus dukkede op i en region med en lang historie. I de første to årtusinder før Kristus var Palæstina og staterne i Syrien skueplads for lokale og internationale stridigheder. I det første årtusinde gik de ind i den egyptisk-assyriske konflikt, derefter den egyptisk-babylonske konflikt. Deepon Sumire siger (3) Bortset fra det ødelagde deres splittelse og rivalisering deres lande. Faktisk blev Assyrien erobret i år 721 og Babylon fejede dem bort i år 586, indtil den persiske erobring (år 539), en ven af jøderne, kom som en permanent besættelse, ikke en forbigående invasion. Han gjorde Syrien til en femte stat. Det var stort set politisk sterilt, så det blev kulturelt aktivt, indtil dets aramæiske sprog blev diplomatisproget i regionen. Den blev forenet til én stat i stedet for at blive revet fra hinanden til ministater. Den græske erobring kom i år 333, og den blev kulturel aktiv, og en ny rivalisering blev løst, som var rivaliseringen mellem Grækenland i Syrien og Grækenland i Egypten. Romerne kom til at etablere et stort imperium, og Antiokia og Alexandria fortsatte især deres kulturelle rivalisering. Kristus viste sig i Palæstina og blev afvist af sin slags. Evangeliets tyngdepunkt flyttede fra Jerusalem til Antiokia. Apostlene var jøder. De overbragte den gode nyhed til os med en logik, der udfordrer den græske kultur, og den græske kultur må sejre gennem uvidenheden om evangeliet, ikke dets visdom. Men det er fortsat for kristne at nærme sig intellektuelles sind på græsk og reagere på deres bedrag.
ومضمون الوحي الإلهي الجديد بسيط. ولكن وضعه على مشرحة العقل اليوناني ليس بالعسير: “الثالوث هو الإله الواحد؛ يسوع الرب الواحد هو الإله والإنسان معاً” إنهما عقيدتان تصلبان حتى عقل الملائكة.
I Alexandria rejste sig store lærde. Ægyptens natur er dog at stå bag præsidenten, uanset om han er en farao, Athanasius, Cyril, Dioscorus eller en hvilken som helst præsident indtil i dag.
I Syrien var der mange tankecitadeller, indtil det nittende århundrede Larousse nævnte, at de i det andet og tredje århundrede e.Kr., inden for litteratur og kunst, erstattede det antikke Athen. I stedet for konflikten mellem de aramæiske mikrostater opstod en konflikt mellem intellektuelle og biskopper.
Rom er hovedstaden i et enormt imperium, der er ivrig efter centraliseret magt. Familiefaderen spiller en afgørende rolle i den enkeltes liv. Paverne i Rom var ledere, der var opsatte på enhed og samhørighed.
Fædrene i det andet og tredje århundrede snublede meget i at bane vejen for teologiske begreber, der sænkede troen fra fornuften.
شيئاً فشيئاً طرح الناطقون باللغة اليونانية ألفاظاً: “الجوهر، والأقنوم، والشخص، والمساوي بالجوهر”.
Tertullian skabte teologiske termer for Vesten, der til en vis grad udtrykte det faktum, at Jesus var en person med to forenede teologiske og menneskelige naturer.
استعمل الغرب لفظة “المساوي بالجوهر”. رفضها ديونيسيوس الإسكندري فكاتبه ديونيسيوس روما، فأجاب الأول بأن اللفظة لم ترد في الكتاب المقدس. وعرض له إيمانه وأعلن أنه لا مانع لديه، مع ذلك، من استعمال اللفظة. واستعملها بولس السميساطي (4) Biskop af Antiokia i sabellisk forstand (5).
Sabellos benægtede treenigheden og anså treenigheden for at være aspekter af den Ene Gud. Til sidst var de jødiske. Paul var dronning Zenobias beskytter (6)، والنافذين اليهود في قصرها غالباً. اجتمع عليه الأساقفة ثلاث مرات تقريباً في أنطاكية. في المجمع الأخير (268) استعانوا بكاهن ضليع اسمه ملخيون فغلبه. فرزه المجمع وشجب استعماله للفظة “المساوي بالجوهر” أو بصورة أدق “ذو الجوهر الواحد” homoousios.
(1) [المسيح قد أتى ليؤسس كنيسة (متى 16: 18) لأن الكنيسة هي امتداد وغاية وقمة وملء كل عمل المسيح الخلاصي (أفسس 1: 20- 23 و3: 20-21). وما الكنيسة سوى جسد المسيح (كولو 1: 24) الذي يضم الأعضاء الذين آمنوا بالبشارة وتابوا فصارت لهم شركة مع الآب بالابن في الروح القدس (1يو 1: 3 و3: 24) بواسطة الأسرار الإلهية المؤسسة من الرب يسوع كالمعمودية (متى 28: 19-20) والميرون (أع 2: 33) وسر الشكر (متى 26: 26- 27) والمعطاة بالتسليم الكنسي. وفي الواقع فكل التسليمات الكنسية (التقليد) بما فيها الكتاب المقدس هي ثمرة لحياة الروح القدس في الكنيسة. ولذلك لا يمكن أن تُفهم وتُعاش خارج الكنيسة التي هي عمود الحق وقاعدته (1 تي 1: 15) والتي فيها يعمل الروح القدس ويوهب (1 كو 12: 28). من أجل ذلك يقول القديس إريناؤس : “حيث تكون الكنيسة هناك يكون روح الله”. ثم يتابع : “الهراطقة بما أنهم ليسوا في التقليد إذن ليسوا في الكنيسة، وعلى العكس لأنهم غير موجودين في الكنيسة ليس في التقليد ولا يعيشون في التيار الحي لروح الله”…. في الكنيسة الأولى لم تكن هناك ثنائية البتة بين ما كان يحمله الرسل وتلاميذهم من بشارة شفهية حياتية وبين ما سجلوه منها كتابة، فيما بعد، بحسب الاحتياجات الرعائية للكنائس، بصيغة رسائل وأناجيل وأعمال رسل الخ… فكل هذا مع أسفار العهد القديم كان محور تعليم وحياة الكنيسة التي كانت تتسلّمه وتسلّمه بأمانة بمعونة الروح القدس… والحقيقة أن الثنائية بين الكتاب المقدس والتسليم لم تطرح، كقضية لاهوتية إلا في القرن السادس عشر حين رفض المحتجون (البروتستانت) على كنيستهم الغربية، تقليدها بسبب عدد من التجاوزات والانحرافات، كصكوك الغفران، فاعلنوا وجوب الاعتماد على الكتاب المقدس وحده من خلال شعارهم اللاهوتي الشهير: “Sola Scriptura” أي “الكتاب المقدس حصراً”. وكان جواب لاهوتيي الحركة الباباوية المضادة للصلاح البروتستانتي هو وجوب الاعتماد على “الكتاب المقدس والتسليم”…. (الأب د. جورج عطية، اللاهوت العقائدي والمقارن)]… (الشبكة)
(2) Galaterne og Apostlenes Gerninger
(3) Hans. Fra Araméens
(4) راجع تاريخه في تاريخ الكنيسة حتى القرن الرابع – كنيسة القرون الأولى على الموقع… (الشبكة)
(5) نسبةً إلى سابيليوس الذي قال أن الآب والابن والروح القدس هم أوجه ظهر فيها الأقنوم الواحد. الآب قبل التجسد، الابن اثناء التجسد والروح القدس بعد الصعود… (الشبكة)
(6) إن الملكة زنوبيا كانت من الذين حاربوا واضطهدوا الكنيسة. راجع دعمها لهرطقة بولس السمسياطي في قسم التاريخ الكنسي، حتى القرن الرابع، بولس السمسياطي… (الشبكة)